Minneparken og Oslo Ladegård: Ruinene etter Hallvardskatedralen, Olavsklosteret, Korskirken og Bispeborgen
Like ved Bjørvika, og noen få hundre meter bortenfor Middelalderparken, ligger Minneparken. Her finnes ruinene etter Sankt Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken, alle fra 1100- og 1200-tallet. Like over veien ligger dessuten Oslo Ladegård, som er bygget på murene av den gamle Bispeborgen fra samme tid.
Sankt Hallvardskatedralen
Byggingen av Sankt Hallvardkatedralen tok til på starten av 1100-tallet, nær det som var det høyeste punktet i middelalderens Oslo. Slik fikk kirken en majestetisk plassering. Kirken var viet til Sankt Hallvard, Oslos skytshelgen. Skrinet med hans relikvier ble plassert på høyalteret i kirken.
Sankt Hallvardskatedralen var bygget som en basilika i romansk stil, og var trolig lik Gamle Aker kike. Kirkegården var omgitt av en høy og kraftig mur. På 1200-tallet ble kirken utvidet med et kor i gotisk stil i øst.
Sankt Hallvardskatedralen var landets nest største kirkebygning, kun slått av Nidarosdomen. Sigurd Jorsalfare, Magnus Blinde, Inge Krokrygg og Håkon Håkonsson unge skal alle ha blitt gravlagt i denne kirken.
Kirken ble benyttet frem til år 1658. I 1667 ble den revet, og stein fra kirken ble brukt til å bygge veier og utvide Akershus festning.
Klikk på bildet for full størrelse.
Olavsklosteret
Noen meter nord for Sankt Hallvardskatedralen finner man ruinene etter Olavsklosteret. På klosterets sørside finner man Olavskirken, som sannsynligvis ble påbegynt på slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet. Kirken var viet til Sankt Olav. I 1239 ble tomten og kirken gitt av kong Håkon 4 Håkonsson (konge 1217-1263) til Dominikanerne, som var en ny klosterorden på denne tiden. Dominikanerne utvidet den gamle Olavskirken, og bygde klosteret på nordsiden av kirken.
Klosterets østre del er i dag godt bevart som den nåværende bispegårdens kjeller.
Dominikanerne holdt til i klosteret frem til reformasjonen i 1537. Biskopen hadde senere fast residens på eiendommen frem til 1985.
Klikk på bildet for full størrelse.
Korskirken
Like nord for Olavsklosteret ligger det som er igjen av Korskirken. Korskirken ble sannsynligvis bygd på 1200-tallet, og var sognekirke for de nordlige delene av byen i middelalderen. Navnet kommer av at kirken var viet til det hellige kors. Det var en liten, enskipet kirke i stein med kor og sakristi. Rundt kirken skal det ha gått en kirkegårdsmur.
Oslo Ladegård / Bispeborgen
Oslo Ladegård slik den står i dag ble bygget i 1725. Men i byggets kjeller står murene etter den gamle Bispeborgen som ble oppført under Bisp Nikolas Arnesson tidlig på 1200-tallet. Trolig ble en tidligere versjon av borgen oppført i tre på 1100-tallet.
Bispeborgen fungerte både som biskopens bolig og som borg. Den var trolig Oslos sterkeste festning før Akershus festning ble anlagt på 1300-tallet. Fra borgen hadde biskopen direkte inngang til Sankt Hallvardskatedralen via en gangbro.
Etter reformasjonen i 1537 ble store deler av borgen revet, og den siste biskopen flyttet ut i 1554. Etter dette tok den nye Bispegården over som biskopens bolig, den store, gule bygningen som i dag er plassert oppå ruinene av Olavsklosteret (se over).
Borgermester Christen Mule overtok restene etter den gamle Bispeborgen i 1579, og bygde et nytt hus oppå de gamle murene. Denne bygningen ble skadet i den store bybrannen i 1624. Borgermester Nils Toller ble ny kjøper av eiendommen, og bygde opp igjen huset etter brannen. Det var Karen Toller som i 1725 erstattet Christen Mules hus med den nåværende bygningen i barokkstil.
Litteratur og kilder:
- Thuesen, Nils Petter: Oslo – Seks historiske vandringer, 1996, isbn 82-02-15485-5
- Oslo Byleksikon om Sankt Hallvardskatedralen
- Oslo Byleksikon om Olavsklosteret
- Oslo Byleksikon om Korskirken
- Oslo kommune om Oslo Ladegård
- Oslo Byleksikon om den gamle Bispeborgen
- Arkeologibloggen om den gamle Bispeborgen
- Store norske leksikon om Oslo Bispegård
- Informasjonstavler i Minneparken og ved Ladegården