Middelalderparken: Kongsgårdens, Mariakirkens og Clemenskirkens ruiner
Et steinkast fra Bjørvika, ved foten av Ekeberg, ligger Middelalderparken. Her finner man ruinene etter noen av Oslos eldste bygninger: Kongsgården, Mariakirken og Clemenskirken. Disse vitner om livet i Oslo for 1000 år siden.
Områdets historie
Middelalderparken i bydel Gamle Oslo er i dag et parkanlegg som huser ruinene etter noen av Oslos eldste bygninger. Dette området er en del av Middelalderbeltet, som også Minneparken og Oslo Ladegård er en del av. Området var Oslos sentrum i middelalderen. Ifølge Snorres kongesagaer var det Harald Hardråde som «lot reise kaupstad øst i Oslo» omkring år 1048. Arkeologiske utgravninger påviser imidlertid bybebyggelse fra ca. år 1000.
Man regner med at Oslo avløste Bergen som Norges hovedstad under Håkon 5 Magnussons (konge år 1299-1319) kongedømme. I dag er det ruinene etter Kongsgården, Mariakirken og Clemenskirken man fremdeles kan se i Middelalderparken. Her lå også Nikolaikirken i sin tid, men synlige spor etter denne kirken finnes ikke lenger.
Kongsgården
Kong Harald Hardråde (konge 1045-1066) bygde omkring år 1050 en kongsgård på «Øra» eller «Øren» i dagens Middelalderpark. Dette var en sentral beliggenhet ved Alnaelvens daværende utløp. Frem til 1300-tallet var Kongsgården kongens residens når han oppholdt seg i Oslo. Det tjente dessuten som forsvarsanlegg og møteplass. Akershus festning overtok imidlertid alle disse funksjonene etter hvert.
I starten bestod Kongsgården av bygninger i tre. På en liten forhøyning fikk kongen bygget et sirkelformet borganlegg, og rundt denne ble det anlagt vollgrav. Det var trolig Harald Hardråde som også fikk bygget en liten trekirke, Mariakirken (se nedenfor), i tilknytning til Kongsgården.
Bygningene i stein er fra 1200-tallet, og er trolig oppført under kong Håkon 4 Håkonsson (konge 1217-1263). Da kong Håkon 5 Magnusson (konge 1299-1319) ble kronet, var Kongsgården omgitt av en kraftig ringmur, og ved inngangen var det et høyt porttårn. Rundt Kongsgården lå det flere hus i både mur og tre. En av de mest praktfulle byggene i Kongsgården var en toetasjes murhall, hvor kong Håkon 5 Håkonsson feiret bryllup sammen med sin Eufemia.
Kort tid etter kroningen av kong Håkon 5 Magnusson, satte kongen i gang byggingen av det vi i dag kjenner som Akershus festning – en borg på andre siden av Bjørvika, ytterst på Akersneset. Denne borgen tok siden over som kongebolig, og kong Håkon ble den siste kongen som bodde i Kongsgården.
I dag står kun Kongsgårdens søndre del igjen, etter at den nordre delen ble fjernet under byggingen av jernbanens lokomotivverksted på 1890-tallet. Lokomotivverkstedet er den store teglsteinsbygningen som i dag kan ses i sin helhet i Middelalderparken.
Klikk på bildet for full størrelse.
Mariakirken
Ruinene etter Mariakirken ligger like vest for Kongsgården, og skal sammen med Sankt Hallvardskatedralen og Nidarosdomen ha vært en av de flotteste kirkene i Norge på 1300-tallet.
Kirken ble i utgangspunktet bygget som en liten enskipet stavkirke på midten av 1000-tallet. Trolig ble denne bygget i tilknytning til Harald Hardrådes kongsgård, som kongens kapell (se over). Gjennom de neste par hundre årene gjennomgikk kirken endringer – den mest omfattende omkring år 1300, da den ble gjort om til en stor teglkirke. Foruten at kirken ble utvidet, ble to store tårn oppført i vest. I dagens ruin markerer trekubber den opprinnelige stavkirkens plassering og størrelse.
Kong Håkon 5 Magnusson ble gravlagt i koret i Mariakirken etter sin død i 1319. Her hvilte hans hustru, dronning Eufemia, fra før. Under utgravninger av kirken i 1868 ble det som etter all sannsynlighet er deres levninger, funnet. Hodeskallene ble flyttet til Akershus festning, og er i dag plassert i muren under Slottskapellet.
Mariakirken brant i år 1523, og to tiår senere var kriken i så dårlig forfatning at den ble jevnet med jorden. Utgravninger av kirken fant sted i 1867, 1935 og 1961-63.
Klikk på bildet for full størrelse.
Clemenskirken
Clemenskirken var oppkalt etter den romerske biskop Clemens, og var bygget i stein på 1100-tallet. Denne og klosterkirken på Hovedøya var svært like. Arkeologiske utgravninger har avdekket graver som er eldre enn Clemenskirken, og det skal ha stått to eldre kirker på stedet før Clemenskirken ble bygget.
Clemenskirken var sognekirke for de sørlige bydelene i flere hundre år, men ble jevnet med jorden en gang på 1500-tallet.
Klikk på bildet for full størrelse.
Nikolaikirken
Nikolaikirken lå like vest for Clemenskirken. Denne ble trolig helt borte i forbindelse med utbygging av jernbanen, og dens ruiner er ikke å se i Middelalderparken i dag. I forbindelse med Follobaneprosjektet har imidlertid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) gjort undersøkelser av en kirkegård som trolig tilhørte Nikolaikirken. Her er det funnet skjeletter etter flere hundre individer, blant annet et skjelettet som – for første gang i et norsk skjelett – påviser bakterien bak svartedauden.
Videre planer for Middelalderparken
I dag er Middelalderparken splittet i to deler av et anleggsområde. Kongsgården og Mariakirken ligger ved siden av hverandre nede ved vannspeilet (som markerer hvor sjølinjen gikk på 1350-tallet), mens Clemenskirken ligger nordøst for dette anleggsområdet. Dette vil bli annerledes i løpet av et års tid. Bane NOR er i ferd med å ferdigstille Follobaneprosjektet, som innebærer at jernbanen legges under Middelalderparken.
Dette arbeidet skal etter planen være ferdig i løpet av 2021, og i 2022 skal Middelalderparkens grøntareal være nesten dobbelt så stort som dagens. Da vil man uhindret kunne vandre blant ruinene av både Kongsgården, Mariakirken og Clemenskirken.
I tillegg vil de gamle gateløpene fra Middelalderen – Østre strete, Vestre strete og Clemensalmenningen – bli rekonstruert. Østre strete blir en moderne gangvei i grus, mens Vestre strete og Clemensalmenningen blir historiske gangveier bygget i tre, slik som de opprinnelige gateløpene i sin tid.
Det skal dessuten bygges aktivitetsplass, ridderturneringsbane og et amfi med sitteplasser. Ved vannspeilet skal det gjenskapes et middelaldermiljø med flere bygninger.
Mer informasjon om utformingen av parken kan du lese på Bane NORs sider her og her.
Litteratur og kilder
- Lande, Marit: Oslo gjennom 1000 år, 2000, isbn 82-02-18266-2
- Schia, Erik: Middelalderbyen i Oslo: En rekonstruksjon, 1994, isbn 82-91455-00-7
- Sturluson, Snorre: Norges kongesagaer, isbn 82-525-0641-0
- Thuesen, Nils Petter: Oslo – Seks historiske vandringer, 1996, isbn 82-02-15485-5
- Ustvedt, Yngvar: Oslo: 1000 år gjennom ord og bilder, 1999, isbn 82-7694-045-5
- Store norske leksikon om Oslos historie
- Store norske leksikon om Mariakirken
- Store norske leksikon om Clemenskirken
- Oslo kommune om Middealderparken
- Oslo Byleksikon om Kongsgården
- Oslo Byleksikon om Mariakirken
- Oslo Byleksikon om Clemenskirken
- Oslo Byleksikon om Nikolaikirken
- Informasjonstavler på parken